Søk

Trekantsamarbeid er nøkkelen til lærlingsuksess

Det var konklusjonen etter forrige ukes faglærersamling i Drammen. Temaet for samlingen var enkelt og greit "Hvordan kan vi gjøre undervisningen best mulig og mest mulig relevant".

Forventningene var store da Norsk Trevare 3-4. februar hadde klart å samle 44 faglærere, avdelingsledere, opplæringskontor, presse og foreninger fra 14 ulike videregående skoler til Faglærersamling i Drammen.  Faglærersamling ble arrangert for første gang i fjor, og var en så stor suksess, at det raskt ble besluttet at dette skulle gjentas årlig. I Buskerud finner vi landets største skole på Bygg og Anleggsteknikk, og for øyeblikket den eneste skolen som har full klasse i VG2 Treteknikk. Vi var nysgjerrige på hvordan de har fått til dette, og om det er mulig å få til andre steder i landet også.

Temaet for samlingen var enkelt og greit "Hvordan kan vi gjøre undervisningen best mulig og mest mulig relevant".

Fire lærlinger og svenner fra Buskerud og Vestfold fikk åpne showet. Vi var interessert i å høre hva de mente om undervisningen, kontra det som møtte dem ute i bedrift. Felles for dem alle var at de i utgangspunktet hadde tenkt til å bli tømrere, og visste lite om snekkerfaget. Det var først etter at de hadde fått smakt litt på faget i første klasse og hadde vært ute og besøkt bedriftene, at de fant ut hva yrket dreide seg om.  Hva som angikk undervisningen, hadde de ulike erfaringer. Gutta pekte på følgende motivasjonsfaktorer:

  • Å få lov til å bruke skolens maskiner selv, (ikke bare se på)
  • Elevbedrift
  • Å planlegge, gjennomføre og evaluere produkter fra begynnelse til slutt
  • Utplassering i bedrift
  • Fellesfag i yrkesfagene

Ting som var demotiverende:

  • Ødelagte maskiner i skolen, som ikke ble reparert
  • Feil bruk av maskiner
  • Ikke tilgang på riktige maskiner
  • For komplisert tegneprogram i skolen
  • Gjentakende handlinger, (når de øvde på sammenføyinger, at de satt sammen to planker og tok de fra hverandre igjen).
  • Mangelfull tilgang til trematerialer i skolen

Elevene fra Buskerud var utplassert i tre til seks ulike bedrifter ila VG2, noe som var avgjørende for at de kunne danne seg et inntrykk av bransjens mangfold, og bestemme seg hvor de selv trivdes best, og ønsket å søke læreplass. Bedriftene fikk samtidig bli kjent med flere elever, og samme mulighet til å vurdere hvem som passet best nettopp der.

Vi spurte også gutta om hvordan fordelingen var på maskiner og håndverktøy i undervisningen på skolen, og om de følte at de hadde fått lært det de skulle. Fordelingen på Treteknikk var vel ca 50/50, sa de, men de syntes det var i overkant stort fokus på stemjernet på skolen. Lærlingene som jobbet i innredningsbedrifter og var med i monteringsarbeidet så større nytte av håndverktøyet. På oppfordring fra opplæringskontoret, var de enige i at håndverktøy var nyttig for å lære om nøyaktighet og treets egenskaper, men de skulle ønske sammenhengen hadde blitt bedre presentert i skolen.

 

Bedriftens perspektiv

Hos H-Vinduet Fjerdingstad jobber 50 ansatte og 10 lærlinger. Der har de aldri hatt problemer med rekruttering. De fleste som i dag jobber i produksjonen har selv startet som lærlinger. Dette bidrar til ungt, aktivt, trygt og trivelig arbeidsmiljø.  Eier og daglig leder møtte oss sammen med produksjonsleder Ståle Guneriussen. De forteller at lærlingene tilfører bedriften fagkompetanse, at det er givende å utvikle ungdom til de fagarbeiderne de trenger, at de bidrar til et helhetlig opplærlingsløp, og til å opprettholde faget i skolen.  

H-Vinduet Fjerdingstad trekker frem trekantsamarbeidet i Buskerud som nøkkelen til suksess. Skolen, opplæringskontoret og bedriften jobber mot ulike arenaer, og samarbeidet gjør at utfordringer med lærlingene fanges fortere opp, og kan løses enklere.  

Lærlingene tok med lærerne på omvisning i bedriften, og som produksjonssjefen sa; her har vi seks svært ulike lærlinger. Det betyr at vi også må behandle dem ulikt. De har forskjellige behov, og de må ses, og bli tatt for den de er. Vi må å se og forstå enkeltindividet.

 

 
   

Drømmeskolen

Mange av lærerne hadde store forventninger til besøket på Åssiden, Norges største byggfagskole. De har sikkert et helt fantastisk verksted, konkluderte de med.

Verkstedet på Åssiden er ganske ordinært, skulle det vise seg. De har ikke cnc. Det var ganske trangt, men veldig ryddig. Og elevene fikk lov å spille sin egen musikk på verkstedets anlegg, så lenge de ikke spilte rap!

Hva som gjør skolen til en suksess? Det er sammensatt. Evnen til å se enkeltindividet står sterkt her også. Elevene er forskjellige, og mange av dem har tung bagasje. Ulike kulturer og svært ulike bakgrunner skal smeltes sammen. Faglærer Anne Berit starter med hilsekurs på begynnelsen av året.

Samarbeid med både næringsliv og opplæringskontor er avgjørende. De vet hva bedriftene trenger og ønsker seg, og kan innrette undervisningen etter det. Faglærerne har hospitert i bedrifter, og har følt på kroppen selv hva som trengs.

De lytter til hva elevene synes er motiverende. På høsten drar de på tur sammen for å skape et trygt, sosialt og godt klassemiljø.

Vibeke er lærer i fellesfag, men har det meste av sin undervisning i snekkerverkstedet. Vi fikk oppleve et levende og engasjerende læremiljø.

Verktøyene i skapet er merket både på norsk og engelsk. Det er engelskundervisning. I norsk må elevene presentere for lærerne hva de har lært på utplassering i bedrift. Korrekte begreper på maskiner og verktøy må inn.

De har en egen Facebook-gruppe hvor lærerne legger ut beskjeder, som elevene har i lekse å sjekke hver kveld.  

Elevene er utplassert i en til seks ulike bedrifter i løpet av året, totalt 56 dager. Mens halve klassen er utplassert, har lærerne bedre tid til å undervise resten av gjengen i verkstedet. For å avgjøre hvilke bedrifter de skal utplasseres i, arrangerer de sammen med Tre-Ringen (opplæringskontor) Speed-dates med bedriftene i både høst og vår halvåret. Dette gir et godt grunnlag for å matche hver enkelt elev med rett bedrift.

Det store Frafallet

Fakta

30 prosent av elevene som begynner på videregående opplæring i Norge, har ikke fullført utdanningen etter fem år– dette tallet har vært stabilt over tid.
I oktober 2015 var det 127.000arbeidsledige i Norge.
Over 700.000 personer i arbeidsfør alder mottarhelserelaterte ytelser.
Psykiske lidelser er registrert som hovedårsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner.

Dette skriver Kommunalraporten i artikkelen  Ungdom reddes av enkeltindivitet i dag

På Åssiden var det ikke annerledes. I løpet av 2013 opplevde Tre-Ringen å miste ca 10 læringer. Kun en elev fra hele klassen gikk opp til svenneprøve. Tre-Ringen fryktet at bedriftene ville slutte å ta inn lærlinger om det fortsatte på denne måten. Kloke hoder satt seg ned sammen, og fikk støtte fra fylkeskommunen til et forsøksprosjekt for å forsøke å snu trenden. Prosjektet kalte de "Klar, Ferdig, Ro". Jan Novak begynte som sosiallærer.

Hvilke elever begynner på Bygg og Anleggsfag:

I en klasse 2013/14, hadde de følgende bakgrunn:

  • 3 har opplevd krig og drap, mistet nær familie
  • Ca. 3 av 11 bor med begge foreldre
  • 3 av 11 startet læretid ved å bo på hybel
  • Flere av lærlingene er på vei over i egen hybel i løpet av læretiden
  • Rus (er) har vært en del av ungdomstiden
  • Skole og læreutfordringer igjennom livet
  • Mobbing, seksuell trakassering, misbruk og mishandling
  • Osv????????

 

Nå møter Sosiallærer Jan Novak  elevene ved døra når de kommer på skolen hver eneste morgen. Han hilser på alle, han ser hver enkelt og snakker med de som kommer for sent. "hva er det som har skjedd nå a?".  

Sammen med opplæringskontoret følger han nå opp elevene hyppig også etter at de har begynt som lærlinger i bedrift. Fordi han allerede kjenner elevene, er det lettere for han å fange opp utfordringer. Han kjenner elevenes bakgrunn. Det er kanskje lite som skal til for at noen dropper ut. Men med litt drahjelp og tilrettelegging, er det kanskje ikke så mye som skal til før de er tilbake. Læreren kan snakke "voksenspråket" med bedriften og være bindeleddet som sørger for at lærlingen får en sjanse til.

Sosiallærer Novak sender sms og snakker med elevene. Han er på hjemmebesøk. Han bistår dem i å finne hybel. Han er med i møter med barnevern, konfliktråd og politi. Han bryr seg om dem. Og han veit at alle har iboende gode egenskaper som kan brukes til noe.

"Alle skoler skulle hatt en Jan Novak" sa faglærerne på slutten av samlingen. Ja, det hadde vært noe det!

Her finner du alle presentasjonene og konkrete oppgaver som ble vist frem på Åssiden VGS

Bookmark and Share
Postboks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo | Besøk: NHO Næringslivets Hus, Middelthunsgt. 27, 0368 Oslo | Tlf: 23 08 80 00 |  post@norsktrevare.no