Søk

Vellykket faglærersamling for snekkerfagene

43 lærere, avdelingsledere, opplæringskontor og bedriftsledere var samlet på Gardermoen for å diskutere utfordringer og muligheter.

Henning Bøtger forklarer hvordan de jobber med skjeve, verneverdige regjeringsvinduer
Henning Bøtger forklarer hvordan de jobber med skjeve, verneverdige regjeringsvinduer

FAGLÆRERSAMLING 2015

Av Kari S Wilsgård og Henning Bøttger

43 personer fra bedrifter, opplæringskontor og videregående skole var samlet til Faglærersamling på Gardermoen fra 3. til 4. februar. Det var første gang Norsk Trevare inviterte tok initiativ og inviterte til en slik samling, og det gode oppmøtet viser at det var stor interesse for en slik fagsamling. Engasjerte faglærere og avdelingsledere fra hele landet diskuterte muligheter og utfordringer sammen med opplæringskontorene og bransjen i både formelle og sosiale fora.

Møtet var lagt til Gardermoen på oppfordring fra opplæringskontorene, slik at det skulle være enklest mulig for alle å delta.  

Karl Ekstrøm & Sønn AS, 4. generasjons snekkerverksted, som holder til utenfor Oslo, ønsket alle velkommen på bedriftsbesøk.  Her har det alltid vært satset på kompetanse og bedriften har i dag 7 ansatte, og en lærling som har vært der siden august i fjor. Alle snekkersvenner på huset har begynt som læringer der, og alle snekkere har vært ansatt her i minst 15 år. De produserer stort sett spesialtilpassede innredninger, men lager også dører, vinduer etc. De restaurerer også møbler, samt produserer deler for større fabrikker som ser det lønnsomt og kjøpe tjenester av en spesialbedrift som hurtig kan stille om produksjonen.

Hos Karl Ekstrøm & Sønn AS finnes det ingen statisk produksjon. Alle snekkere følger opp sitt oppdrag fra start til slutt, med svært varierte arbeidsoppgaver. En arbeidsuke kan godt begynne med at man monterer en dyr innredning i starten av uka, og på slutten av uka reparere man ett råttent vindu i en trygdebolig i Oslo.

De kunne fortelle at kunnskapsnivået på lærlinger har sunket jevnt og trutt de siste 15 årene, noe som gjør at de som skal følge opp lærlingene får større utfordringer. Ingen av de ansatte har noen form for pedagogisk utdanning, og det er ofte man føler at det trengs, men i 90% av tilfellene blir det en lykkelig slutt.

Hos Ekstrøm har de en ganske sterk rekkefølge her på beståtte svennestykker, da ingen lærlinger noensinne hadde strøket på svenneprøven før i 2006. Det var også morsomt å minne lærlinger som drev på med svennestykker om at de ikke måtte være den som ødela renommeet vårt.  I firmaets 113 års historie er det kun 2 lærlinger som har strøket på første forsøk, og dette er etter reform 94. Selve svennestykket har blitt noe enklere, og kravene til bestått har også gått ned. Men alle lærlinger som gjør en tilfredsstillende jobb, får tilbud om fast ansettelse.

 

Hva forventer de av en læring hos Karl Ekstrøm & Sønn:

  • Når vi går igjennom søknader, kikker vi ekstra nøye på karakterer som ligger under faget, og på fravær. Hva de har av karakterer på allmenne fag vektlegges ikke.
  • Vi snakker alltid med hovedfagslærer om personen som er kandidat for lærlingplass.
  • Vi forventer at de har interesse for faget, og er lærevillig.
  • Vi forventer også at de er punktlige, imøtekommende og høflige.

Hva vil lærlingen lære:

  • Alt av spesialinnredning som bedriften kommer borti.
  • De vil mestre alle maskiner på huset.
  • CNC bruk og programmering/ tegning.
  • Sprøytelakkering.
  • Beising.
  • Monteringsarbeid.

 

Vi ble vist rundt i bedriften, lærerne fikk anledning til å se hvilke prosjekter snekkerne jobbet med nå, de fikk se hvordan de arbeidet på ulike maskiner, og det ble anledning til å stille spørsmål til både lærling og ansatte. Et vindu fra regjeringskvartalet som skal tas ut, restaureres og settes inn igjen i samme stand, like skjevt, stiller store krav til nøyaktighet. Det var flere som var overrasket over hvor mange maskiner som brukes, selv i et mindre verksted. Dette stiller andre krav til elevene som sitter på skolebenken i dag. Og det stiller kanskje andre krav til utstyr i skolen også. Hos Ekstrøm er de opptatt av at lærlingene skal få lov til å prøve seg på alt. Og de kan gjerne bruke fritiden sin, (sammen med ansvarlig ansatt, vel og merke), til å lage møbler og ta med seg hjem. Når du har brukt 5.000 kroner av lærlinglønna di på materialer, og oppdager at du har gjort en målefeil som gjør at du må starte helt på nytt med nye materialer, da først skjønner du hvor viktig det er å måle riktig første gang, forteller Henning. Og akkurat det har vi ingen problemer med å forstå.

Tilbake på Gardermoen var det tid for foredrag. Undertegnede tegnet et bilde av situasjonen i bransjen i dag, og viste til at det er marked for spesialiserte trevarebedrifter, men det er et kresent marked. Fordi vi også er en bransje som sliter med forgubbing i en næring der den teknologiske utviklingen skjer svært raskt, stiller det andre type krav til elever som kommer ut i bedriftene i dag.  Einar Hanisch fra Byggenæringens Landsforening kunne fortelle om positive signaler fra regjeringen på bakgrunn av BNLs arbeid over tid. Vi trenger 30.000 fagarbeidere i årene som kommer. Myndighetene viser bla annet følgende signaler om at de tar dette på alvor.

 

  • Vekslingsforsøk i samarbeid med partene
  • Utvide muligheten for tidlig fordypning i lærefag
  • Yrkesretting av fellesfagene
  • Gjennomgang av tilbudsstrukturen for å styrke kvalitet og relevans, i samarbeid med partene
  • Vurdere å gi de faglige råd større innflytelse over utformingen av læreplaner på Vg3/lærefaget
  • Lærlinger med fullført fag-/svennebrev får rett til påbygg

 

Dette er svært positivt, men vi må sørge for at de mindre fagene også blir ivaretatt i videre arbeid. VG1 er en svært viktig plattform for å rekruttere til våre fag.

 

Etter lunsj ble hele gjengen delt inn i grupper for å diskutere utfordringer og muligheter for å rekruttere flere ungdommer til bransjen. Her var det mange gode punkter som kom frem, og mye som kan tas tak i. listen over muligheter ble langt større enn utfordringene, og det er jo også svært bra. Jeg håper at dersom alle gikk hjem fra dette første faglærerstevnet på nærmere 40 år med i alle fall ett nytt innspill, så kan vi sammen gjøre en forskjell. Det be også svært tydelig under samlingen at det er store lokale forskjeller og at tiltakene må settes inn lokalt. De som har ett tett samarbeid lokalt, både mellom videregående skole og bedrifter, og med ungdomsskolene, har stort utbytte av dette.

UTFORDRINGER:

  • Finansieringsordningen av skolene gjør at det er nær sagt umulig for en videregående skole å rekruttere elever fra en annen skole, fordi skolene har en sterk egeninteresse i å beholde hver enkelt elev. De mindre fagene er dermed helt avhengige av god søkning til VG1 da dette i praksis oppleves som deres eneste rekrutteringsmulighet.
  • Manglende kompetanse om muligheter innen yrkesfag, mulighet til "feilvalg" og videre utdanning blant foreldre, lærere og rådgivere i ungdomsskolen.
  • I flere fylker er det stor usikkerhet rundt lærlingplassene.
  • Dårlige støtteordninger for å ta imot læringer. Bl.a. foreslås det at bedriftene bør fritas fra å betale arbeidsgiveravgift for lærlingene.
  • Lønnsnivå blir fremhevet som en utfordring, samtidig som praksis/undervisning med lønn blir sett på som en fordel.
  • Svake elever med mye "bagasje" er en utfordring både for lærere og bedrifter. I Buskerud følger sosiallærer ekstra opp elever med spesielle behov, også etter at de har blitt lærlinger ute i bedriftene. Dette gir en lavere terskel for bedriftsledere for å ta imot lærlinger.

MULIGHETER:

  • Mer praktisk undervisning i barne- og ungdomsskolen. Alle er gode til noe. I dagenes læreplan er det for stor fokus på de teoretiske fagene. For å få opp statusen til yrkesfagene er det viktig at elevene får mer praktisk erfaring tidlig. Sløyden må tilbake! Mange barne- og ungdomsskoler mangler dessverre sløydsal i dag.
  • Bedre synlighet. Både bransje, bedrifter og skolene har mye å gå på når det kommer til å synliggjøre hvilke muligheter som ligger i bransjen.
  • Yrkesfaglig påbygg. Elever som velger studiespesialisering bør få mulighet til å bytte over til yrkesfag dersom de "velger feil", uten å ta hele skoleåret på nytt.
  • NorDan modellen, der elevene får mulighet til å gå rett i lære fra 10. klasse fungerer svært godt for å fange opp skolelei ungdom. De har ingen teoretisk undervisning de første to årene, men får undervisning på arbeidsplassen de siste to årene av lærlingperioden.
  • Sammenslåing av snekkerfagene: Lærerne mener det er nødvendig å samle kompetansen på ett sted, slik at elevene får best mulig og likest mulig undervisning
  • Rådgivere trenger også råd. I flere fylker inviteres alle rådgivere på ungdomsskolen inn til VGS jevnlig slik at de kan oppdatere seg på hvilke faglige muligheter som finnes for elevene lokalt.
  • Sløydundervisning for ungdomsskolelærere: På Skedsmo har de nå et prosjekt der ungdomsskolelærere får tilbud om sløydundervisning på VGS. Det er tenkt at de skal få tilbud om 2 x 3 timers sløydkurs.
  • Tettere samarbeid mellom skole og næringsliv: I noen fylker blir lærerne invitert på Norsk Trevares lokalforeningsarrangementer. Besøkene er ofte lagt til en trevarebedrift og dette gir lærerne bedre innsikt i hvilke bedrifter som finnes lokalt og hva de ulike bedriftene driver med. Denne innsikten gir en trygghet til å anbefale elevene lærlingplass.
  • Utplassering: Både elever og lærere har nytte av utplassering i bedrift. Dette foregår på ulike måter i fylkene. Lærerne trenger påfyll og innsikt for å se hvilken kompetanse bedriftene har behov for og for å kunne gi elevene god undervisning. Elevene vokser i møte med bedriftene og får erfare hverdagen som vil møte dem i arbeidslivet. I Eid får elevene i 10 klasse mulighet til å velge to fag på VGS som de ønsker utplassering i. På denne måten får de selv undersøke om fagene på VGS var slik de trodde, og om det passer for dem. Det gjør dem tryggere før de velger skole og fag 1. mars.
  • FYR - fellesfag, yrkesretting og relevans: FYR er et prosjekt med målsetting om å utvikle mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Målet med faglærersamlingen var å åpne opp for et nettverk, lærerne i mellom, og å få opp de gode eksemplene rundt om i landet, slik at verdifull erfaring kan overføres til andre fylker og lærere. Vi opplever at vi har lykkes med dette, og ved en kjapp håndsopprekking på slutten av dagen, var det stor stemning for å gjøre dette til en fast tradisjon.

  

 

 

 

 

 

 

 

Bookmark and Share
Postboks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo | Besøk: NHO Næringslivets Hus, Middelthunsgt. 27, 0368 Oslo | Tlf: 23 08 80 00 |  post@norsktrevare.no