Søk

GARANTI – EN JURIDISK ”FELLE”

Bør bedriftene "toppe" de rettighetene vanlige forbrukere har, ved å tilby produktgaranti i tillegg?

 

Det blir mer og mer vanlig i bransjen å selge produktene med ulike typer garantier, noen sågar med svært lang varighet. Det er mye som tyder på at mange ikke er klar over den juridiske og økonomiske konsekvensen av å benytte ordet garanti. Potensielt ligger det en særdeles stor risiko for betydelige omkostninger og tap i fremtiden, som med dagens lovgivning er helt unødvendige. Gjeldende lovgivning og Norsk standard gir kundene god beskyttelse og ivaretar deres interesser på tilstrekkelig måte, både forbruker- og proffkunder. Det burde være unødvendig å ”toppe” dette med en garanti i tillegg.

 

Bruken av ”garanti” reguleres av markedsføringsloven § 5 og § 23.

 

I h t § 5 betyr ordet garanti at den gjelder enhver forpliktelse selgeren har påtatt seg overfor en forbruker og som gir denne rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har etter annen lov, f eks forbrukerkjøpsloven, håndtverkertjenesteloven eller bustadoppføringslova.

 

§ 23 bestemmer videre at selgeren tar på seg store forpliktelser straks man bruker ordet. Det viktigste er at man plikter klart å informere om garantiens innhold, evt begrensninger og varighet på en klar måte. I tillegg skal man opplyse at kundens rettigheter etter aktuell lovgivning kommer i tillegg til garantien og at disse rettighetene ikke berøres av garantien. I tillegg skal man opplyse om fristen for reklamasjon etter loven, dersom denne er lenger enn garantitiden.

 

Selv om § 5 kun gjelder forbrukerkunder, vil en handlig i strid med bestemmelsen overfor proffkunder lett kunne rammes av lovens regler om villedende handlinger etter § 7. For forbrukere er det ytterligere spesifisering av bruken av ordet garanti i forbrukerkjøpsloven § 18a.

 

Dette betyr i forståelig språk altså at det ikke er lov å bruke ordet garanti uten at kunden får større rettigheter enn han/hun har etter loven. Har man brukt ordet garanti vil det innebære at kunden har rett til å reklamere på flere feil og mangler enn det som f eks følger av forbrukerkjøpsloven. Som kjent vil en vare, f eks en dør eller et vindu, ha fem års reklamasjonsrett og ha en mangel dersom den ikke er i h t spesifikasjonene i avtalen og svarer til de forventninger kunden har til varen.

 

Loven gir kunden svært gode rettigheter til å reklamere på hele varen i femårsperioden. Det skulle derfor ikke være grunn til å gi kundene ytterligere rettigheter.

 

Det er derfor særdeles viktig at en garanti har lett forståelige og klare avgrensninger, både hva den omfatter og varigheten. Er dette ikke oppfylt vil man lett komme i en situasjon der man nesten uansett har påtatt seg større ansvar for mangler i hele femårsperioden enn det loven gir kunden rett til. I tillegg vil det være vanskeligere å hevde at mangelen skyldes forhold på kundens side.

 

Særlig viktig blir dette hvis man opererer med langvarige garantier, f eks 10 eller 20 år eller endog såkalt ”livstidsgaranti”. Dess lenger tid man har garantert en vare, dess lenger må den forventes å tåle vanlig bruk. Og ”vanlig bruk” er et flytende begrep. Dermed blir det nesten umulig å fastslå at en mangel etter 10 eller 15 år skyldes feilaktig bruk en eller annen gang i denne perioden.

 

Faktum er altså at ordet garanti medfører at selgeren påtar seg større forpliktelser enn etter loven, og at dette kan medføre særdeles store omkostninger i framtida. Ordet garanti burde derfor anses som et ”fy-ord” i bransjen, og man må ikke bruke dette uten at man nøye har vurdert konsekvensene og ordlyden.

 

Også publisert i Treogprofil 2/2014

Bookmark and Share
Postboks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo | Besøk: NHO Næringslivets Hus, Middelthunsgt. 27, 0368 Oslo | Tlf: 23 08 80 00 |  post@norsktrevare.no