Søk

Endringer i aksjeloven

Endringer som har trådt i kraft fra og med 1. juli 2013 har, sammen med tidligere endringer, gjort det vesentlig enklere å stifte og drive aksjeselskap i Norge. Begrunnelsen for endringene er i hovedsak ønske om forenklinger, men også at vanlige aksjeselskap skal kunne ”konkurrere” som selskapsform med såkalte NUF-selskap.

Denne typen selskap, som er etablert i utlandet og kun registrert som avdeling i Norge, er undergitt reglene i hjemlandet. Dette har medført at man har kunnet kjøpe slike selskap ”over disk” for småpenger, og drive virksomhet med bare liten mulighet for kontroll fra det offentlige, kunder og kreditorer. Resultatet dessverre vært en del useriøs næringsdrift i denne type selskap. Endringene i aksjeloven kan medføre at denne type selskap blir mindre attraktive, og at flere velger å drive i aksjeselskaps form.

Endringene får størst praktisk betydning for små selskap. De viktigste endringene, som får praktisk betydning, er som følger:

Aksjekapital.

Fra og med 2012 kan et aksjeselskap stiftes med en aksjekapital på kr 30.000, mot kr 100.000 tidligere. Dette gjør det betydelig enklere å skaffe kapital til å stifte selskapet. Selskapet kan innenfor aksjekapitalen dekke stiftelsesomkostningene. Videre kan en finansinstitusjon bekrefte aksjeinnskuddet når dette er skutt inn som kontanter. Man trenger altså ikke revisor for dette formålet lenger.

Åpningsbalanse

Dersom aksjekapitalen skytes inn som kontante midler er det ikke lenger krav til såkalt åpningsbalanse. Også denne endringen medfører mindre behov for profesjonell bistand ved stiftelsen.

Styret

Tidligere måtte det være en vararepresentant i et styre som bestod av en eller to medlemmer. Dette er nå bortfalt, og styret kan bestå av en person alene.

Daglig leder

Det er ikke lenger krav til daglig leder, uavhengig av selskapets aksjekapital. Tidligere var det krav til egen daglig leder når aksjekapitalen var over kr 3 millioner.

Vedtektene
Etter endringen er det tilstrekkelig at vedtektene inneholder fem punkter; selskapets navn, kommunen hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, hva som er selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende.

Generalforsamlingen

Generalforsamling kan nå avholdes uten at det arrangeres fysisk møte. Kravet er at alle aksjonærene er enige om framgangsmåten, at de får anledning til delta i behandlingen av sakene. Videre skal evt daglig leder og revisor ha mulighet til å komme med innspill samt at beslutningene protokolleres og oppbevares betryggende.

Dette åpner for at generalforsamlingen kan avholdes f eks per e-post, telefonmøte etc uten at de tidligere formelle reglene for innkalling og unntak for fysisk møte må følges.

Øvrige endringer

Ut over det ovennevnte er det også loven forenklet på flere områder. Dette gjelder bl a regnskapstekniske forhold, f eks at overkursfond ikke lenger er nødvendig.

Videre er det forenklinger ved utdeling av utbytte. Etter de nye reglene er det mindre formelle begrensninger, samt at man står friere til når i året man vil dele ut utbytte. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte i tiden fram til neste ordinære generalforsamling. Den viktigste begrensningen er at selskapet må ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, sett hen til selskapets virksomhet og risiko.

Det må til slutt nevnes at det også er gjort forenklinger knyttet til stiftelsesdokumentet og registreringen av selskapet.

 

Bookmark and Share
Postboks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo | Besøk: NHO Næringslivets Hus, Middelthunsgt. 27, 0368 Oslo | Tlf: 23 08 80 00 |  post@norsktrevare.no